Slyngrosen Gerberose kan bli 4 meter, og den er nesten uten torner. Den lyser opp med masse duftende blekrosa blomster. Denne klatrerosen har faktisk den helt riktige, blekrosa fargen. Den passer perfekt til en grå mur eller vegg.
Jeg hadde den stående et helt år kun i en krukke, i mitt meget forblåste, vindharde inngangsparti. Det var min aller første rose, som jeg fikk av min mor i et tidlig stadie i min roseinteresse. Denne røffe starten klarte den utmerket.
Noe av det beste med den, er at den gjenblomstrer til langt utpå høsten. Skyggetålende er den visst også, det kan jo være derfor den taklet mitt forblåste inngangsparti så bra.
Den eneste utfordringen med denne romantiske wichurana-slyngrosen, er at den har en tendens til å få sopp på bladverket. Dette går ikke utover blomstringen, men det er egnet til å skape en viss irritasjon når bladene får svarte flekker. Men denne ulempen oppveies av de mange fordelene: Dens skjønnhet, evnen den har til å remontere (gjenblomstre), og ikke minst det faktum at den nesten er torneløs!
Forlaget Damms store, ærverdige Roseleksikon sier på sin side at det er en sunn rose, den anbefales i boken Franske fornemmelser i nordiske haver fra Jeanne D´Arc Living, og Helen Fredholm har den i sin fantastiske hage på Fredholm. Så jeg er i godt selskap.