Tilfeldig sjarm

Perfeksjonisme kan sikkert være en god motivator, men i hagen er nettopp noe av det tilfeldige, uregjerlige noe av det fineste. Det uperfekte rufset skaper personlighet. Det er et heldig faktum. Som disse gjenblomstrende tulipanene som kom opp igjen av seg selv. Det var nærmest med lynets hast jeg rasket dem sammen da en venninne plutselig ringte og ville stikke innom, og jeg rakk akkurat å stå med dem i hånda da bilen svingte inn. Nærmere bestemt er det en Tulipa ‘Apricot parrot’ og en lilla ‘Ballade׳.

Nå om dagen er det stadig nye skatter som dukker opp i hagen. Fra en solvarm stein og med kaffekopp i hånd, høres sommerlig biltrafikk i det fjerne. Hvitveisene er i ferd med å bli avblomstret nå, og magnolia, epletrær og til og med ulike slag plomme har begynt sin sesong. Det er bare å glede seg til neste dags oppdagelser.

Årets beste rose

Med valgsendinger susende i bakgrunnen, skinner septembersolen sånn at det går an å gjøre litt utendørs. Valg av årets rose er en annen sak som surrer litt i bakgrunnen, og nå er det endelig blitt overordentlig klart hvem som er favoritten dette året! 

Den står grønn og sterk nå i september full av nye knopper. Som om ingenting skulle ha hendt! Som om midtsommeren ikke er et tilbakelagt stadie. Som om det ennå er full sommerfest.

Denne stripete og fylte rosen er en gammel, historisk sort som hagebokforfatter og gründer Isabella Smith i Danmark bruker på omslaget til en av sine inspirasjonsbøker, "Havefryd." Og dette er en rose som gir ubetinget hagelykke. 

Honorine de Brabant er nemlig ganske så stand-by i regn og ruskevær. Den har innimellom hint av soppsykdom, men så rister den det av seg! Jeg har prøvd den i bed og jeg har den for tiden i en diger krukke. Den liker trolig oppmerksomheten den får når den får stå litt på sin dronningtrone. I (stor) krukke er det lettere å huske å nappe av stygge blad og vanne litt ekstra. Og blir været ille nok, stapper jeg den inn i drivhuset. 

Slik er det med hagens favoritter. De får kanskje litt særbehandling, men så veier skjønnheten opp for strevet!

Ut en tur

Det er en fantastisk tid på året når det går an å bare sitte ute med tente lys og kjenne lukten av brent i uteovnen. Hver dag er det nye blomster som har sprunget ut i hagen. Og været skifter fra sol til regn og så bryter den blå himmelen frem igjen. Noen steder ser jeg folk skrive det begynner å bli høst, men det er heldigvis mye sommer igjen.

Her er rosene "A Shropshire Lad" og "Ghislaine de Feligonde" i ferd med å sprenge alle rammer, innenfor  pallekarmen. Stormarikåpe strømmer utenfor kanten, og den er hjertelig velkommen til å flomme litt.

Også augustlyset flommer over hagebord og stoler, og dynene kan henge ute hele dagen slik at brisen kan tak i sommerdynene. I neste blogginnlegg skal årets rose kåres.

Nye, spennende sorter

Morgener fulle av nye skatter som smyger seg rundt bare ben, eventyr med eksotiske navn som springer ut for første gang. Monsieur Jules Elie, Ferdinand Picard, Souvenir de Docteur Jamais...

Midtsommeren har bydd på en oppvisning i duft og intenst mettede farger. Og her kommer noen av de nye for året. Den jordbærrøde peonen Red Charm (til venstre øverst) har bydd på litt ekstra varme i kjølige sommermorgener. Hvit orientvalmue 'Royal Wedding' er sådd fra frø, og stor var gleden da den etter flere år med kun grønne blader, endelig sprang ut.

Etter mye lyserød og rosa, var det en glede å bli nærmere kjent med peonen 'Kansas' for første gang. Den virker som en pangfarget kontrast til alt det lyse, og skal være varmt velkommen!

En annen av årets knallfarger er nykommeren 'Pattys Plum'. Her i strålende solskinn, under inne i vase – her er fargene mer avdempede, som et stykke gammelt fransk stoff.

Klatrerosen 'Venusta Pendula' er en av de nyeste rosene her, og den er en kandidat til årets rose – som jeg pleier å kåre ut fra de cirka 100 sortene jeg har i hagen. Det er alltid like spennende å se hvem som imponerer mest i løpet av sommerhalvåret!

Tid for løklegging

Nå i høstferien skal vårens tulipaner i jorden, mens det lukter brent over nabolaget. Rene vårstemningen spør du meg. Merkelig nok. Herlige høstdager.

Gøy når det lykkes

Med 20 grader, badebasseng for barna og en hage full av sommerfugler ligner det mistenkelig en indian summer. Og mer skal det tydeligvis bli. Rosestiklingene som ble stukket i en stor isoporkasse for en måneds tid siden, står nå som bittesmå rosebusker. Det var fantastisk å gå og sjekke i dag i drivhuset. Tidligere år har det ikke lykkes. Men i år har de aller fleste dannet egen rot (se bildet til høyre over).

De er drevet frem under plast og noen under glass, og i dag har de fått egne potter. Rosebabyene skal få bli i drivhuset noen uker til, før de får frostfri overvintring innendørs. Dahlia Recoleta står i full blomst og har masse knopper ved inngangsdøren. Høsten lar vente på seg!

Åtte kvadratmeter lykke

I dag ble det plutselig indian summer. Fri fredag med sol og varm kaffekopp under blå augusthimmel. Det er en følelse av velstand.

Jeg har tatt meg sammen og kostet i drivhuset. Vår og høst er nok favorittidene der inne. Det gjør ingenting om det det ikke alltid er solskinn.

Dagens første oppdagelse: En potte med frø som var til overs er plutselig stappet med spirer. De skal ut i hagen og blomstre til neste år. Drivhusglasset gjør at det blir et annet land der inne. Det blir Syden på åtte kvadrat.

Også ute i hagen er et heldigvis fortsatt litt gang. Her er det rød revehale som blomstrer, med solhatt:

Krukkene med flittig lise er fortsatt fine. Nesten ikke til å tro at de holder seg så godt, nå når det flere dager har vært støvlevær.